Colostomi/Kolostomi

 

 

Hva er en colostomi?

 

En kolostomi er en kunstig åpning i huden slik at tykktarmen (kolon) som føres gjennom bukveggen og huden slik at tarmen kan tømmes. Åpningen kalles et stoma.

En colostomi lages som regel på venstre side av magen, men kan i noen tilfeller være på høyre side

 

Årsaken til at man får anlagt en colostomi er alvorlige sykdommer som rammer endetarmen eller nedre del av tykktarmen. Kreft er den vanligste årsaken, men godartede svulster, betennelser, ulcerøs kolitt, Chrons, innsnevringer, lukkemuskel som ikke virker og medfødte misdannelser kan også gjøre inngrepet nødvendig.

Colostomien kan anlegges forbigående for en kortere periode, eller permanent, avhengig av den underliggende tilstanden. Man skiller mellom kolostomier anlagt i den tverrgående delen av tarmen, den nedadgående eller i sigmoideum (siste del før endetarmen).

 

Etter operasjonen er stomien fuktig og rødrosa, og den stikker litt ut fra magen. I begynnelsen kan den være ganske hoven, men hevelsen går ned etter hvert – vanligvis etter seks til åtte uker.

Til tross for rødfargen har du ingen følelse i stomien, og derfor gjør det ikke vondt.